Var på Bittens i lunsjen i dag og handlet meg to mammabukser og en shorts. Alt i sort – så passer det til det meste og jeg trenger forhåpentligvis ikke å kjøpe så mange flere. Var ikke akkurat den billigste plassen for å si det sånn.

Endelig!

Vi bestemte oss i mai 2008 at vi skulle slutte på prevansjon og prøve å bli gravide. Jeg må jo innrømme at jeg egentlig var ganske utålmodig og ville helst at det skulle skje med én eneste gang. Måtte dessverre la naturen gå sin gang. 14 mars var vi ute og spiste middag før vi skulle på en forestilling i Stavanger Konserthus. Merket at det var noe som ikke stemte helt med kroppen min, og jeg sa til Kim at jeg trodde kanskje jeg måtte ta en test morgenen etter.
Og joda, tidlig om morningen 15 mars var det verden nydeligste blå +  tegn som ga meg gledestårer inne på badet vårt.

Det første tre månedene har gått ganske greit. Var ganske trøtt og svimmel de første ukene, men etter det var jeg kun trøtt. Snek seg på litt bekkenløsning allerede i uke 6, men får nå behandling hos fysioterapeut så da satser jeg på at det begynner å bli bedre – eller at det i hvert fall ikke blir verre.

I skrivende stund er jeg 14 uker og 1 dag på vei. Denne uken begynte jeg å kjenne litt kiling i magen, og har nå slått meg til ro med at det er den lille babyen sine spark jeg kjenner. Tenk så rart, det er noe som lever inni meg. Noe som skal vokse og bli stort! (Og som skal ut av meg om x antall dager!)
I går gikk det også opp for meg at jeg kanskje må begynne å gå til anskaffelse av mammabukser. For øyeblikket har jeg kun 1 bukse som jeg kan bruke på jobb (går jo ikke med gode sløvebukser på jobb). Så i dag tror jeg at jeg skal en tur på HM og shoppe litt.